Helsinki dag 1

Etter å ha sovet 3,5 time, reket meg ut av senga kl 04.45 og pakket litt kaotisk, kom jeg meg bort til flybussen. Ombord ville ikke bussjåføren godta 500-lappen min, så jeg måtte betale med kort. Hva hadde han gjort om jeg ikke hadde hatt kort? Kastet meg av bussen? Solen skinte og det var allerede varmt og fint ute, men mangel på søvn gjorde at jeg satt og duppet av allerede ved Storokrysset. I sikkerhetskontrollen på flyplassen gikk jeg gjennom uten å pipe, og tenkte at dette gikk jo glatt, helt til en kontrollør stoppet bagen min og bad meg åpne den. Balsamflasken min var 250 ml, og man kunne bare ha med seg 100 ml ombord i kabinen, så han tok den. Fillern! Han var veldig hyggelig da, men det var liksom så surt fordi det var det siste jeg slang oppi bagen før jeg dro hjemmefra og den var helt nykjøpt. Når man kommer forbi utenlandsdørene, blir man føyset gjennom tax-free, og jeg stoppet opp og kjøpte meg en t-skjorte. Ekspeditøren sier: «du får ha en god flyreise,» hvorpå jeg presterer å svare: «i lige måde.» Tror du han skulle ut å fly siden han jobbet i butikken? nei, sannsynligvis ikke... Så jeg stotret frem «ehh, jeg mener, du får ha en fin dag,» og gikk litt slukøret ut derfra. Nå sitter jeg og venter på gate'n til Stockholm, må bytte der og fly videre til Helsinki.
Da jeg kom ombord på flyet til Stockholm, måtte alle plutselig vise fram boardingkortene sine for det var en person for mye (!) ombord. En person hadde enten sneket seg ombord eller gått på feil fly... Jeg viste fram min rettmessige billett og lente meg tilbake for å nyte min gratis-før-kl 09.00-SAS frokost. Veldig hendig pakket i en liten plastboks med juice, kaffekopp, ost, skinke, egg, syltetøy, melk og sukker til kaffen, tannpirker, bestikk og våtserviett. Hadde de solgt slike i butikken skulle jeg også begynt å spise frokost om morgenen. Veldig hendig altså :) Så landet jeg på Arlanda, Stockholm litt trøtt, litt desorientert som man gjerne er på nye steder. På avgangsskjermen står det (litt kryptisk) utfor mitt fly til Helsinki: «buss fra gate 10C til terminal 2.» Så jeg slapper av og tenker at: ok, jeg trenger bare å vente her til det nærmer seg innsjekk og så tar vi buss fra gaten til flyet. Så jeg rusler litt rundt og kikker i butikker, verdens beste tid for flyet går jo ikke før om 1,5 time. 40 minutter før avgang hører jeg noe over høytaleren som rykker meg ut av min bedagelige butikkrunde: SHIT, jeg har jo ikke sjekket inn! Så jeg haster bort til SAS-skranken i andre enden av terminalen, hvorpå flyvertinnen vennlig, men bestemt sier at hun ikke kan sjekke meg inn fordi jeg ikke skal fly med SAS fra Stockholm til Helsinki. Jeg skal fly Finnair. Jeg er ikke mer uintelligent enn at jeg forstår at hun ikke kan sjekke meg inn for et annet flyselskap, så hun ser på skjermen sin og sier at jeg må gå til gate 10C, ned trappen, trykke på en knapp for å bestille en shuttlebuss som kommer hvert 10 minutt, og så ta denne til terminal 2 hvor jeg skal sjekke inn i Finnairskranken. AHA, så det var det det betydde det som stod på skjermen... silly me! Plutselig har jeg faktisk dårlig tid, jeg haster bort og ned trappen, trykker på knappen, 10 ulidelig lange minutter senere kommer shuttlebussen med en blid sjåfør som kjører meg til Terminalen. Jeg er den eneste passasjeren på hele bussen. Opp trappen i terminalbygg 2 ser jeg innsjekkskranken der folk fortsatt står i kø for å komme ombord. Puh! Jeg rakk det!
Når flyvertinnen gir meg billettstubben min ser jeg til min forundring at jeg skal fly business class... Dæven! min første gang på business class :) Jeg kommer ombord i flyet der en flyvertinne tar smilende imot meg og jeg setter meg ned på en av de 8 priviligerte plassene FORAN forhenget. Det føltes nesten litt klicheaktig ut. Jeg setter meg ned og begynner nesten ufrivillig og flippe gjennom flymagasinet i setelommen. Plutselig kommer den smilende flyvertinnen bort og spør om jeg vil ha noe annet å lese (underforstått: businessklasse-passasjerer trenger ikke nøye seg med flymagasinet som hvermandsen). Vil jeg ha aviser på finsk, svensk eller engelsk? Litt forfjamset svarer jeg: «ehh, svensk?» og vips så har jeg 2 rykende ferske aviser i hånda. Mat får vi også servert, og vannet ble servert i kunstferdige drikkebegre i glass (!). Ved siden av meg sitter det en eldre amerikansk dame, som spør meg om flyplassene alltid ligger så øde til. Hun kom akkurat flyvende inn til Stockholm (som meg) og ble så forbauset da hun bare så bondegårder og åkre akkurat som hjemme i Arkensas, USA. Jeg forklarer at det er det samme i Oslo, der ligger også flyplassen et stykke utenfor byen. «ah,» sier hun, «I've been to Oslo... or was it Norway?» Hehe, jeg forklarer at Oslo faktisk ligger i Norge og at det er hovedstaden, og da forklarer hun at hun var på en eller annen båttur der det kom ungdommer som hadde vært å moret seg på en eller annen isbre og at det var samme sted som der skrikmaleriet henger...hæ??? Jeg bare nikket vennlig og rullet med øynene på innsiden. Når flyvertinnen går forbi spør jeg henne forsiktig om man får lov til å beholde det kunstferdige drikkebegret i glass? Til svar får jeg: «ikke egentlig, men hvis du putter det ned i vesken når jeg ikke ser det, så vet jeg jo ikke det...» Så smiler hun bredt og går videre nedover midtgangen. Sånn skal det være! Ned i vesken forsvant det! :)
Litt usikker på om folk snakker svensk i Helsinki, spurte jeg alle (fra innsjekkingspersonale, kioskansatte, vekslingsbyråansatte, taxisjåføren til hotellresepsjonisten) om de snakket svensk. Svaret var vekslende: ja, litt, nei, **** (et eller annet på finsk). Små fakta jeg fant ut på veien: Helsinki heter Helsingfors på finsk, de tar ikke alltid norsk visakort i Finland, selv om de svarer ja på at de snakker svensk er ordforrådet svært begrenset. Jeg tok taxi fra flyplassen til Hotel Sokos Pasila til den nette sum av 30 Euro. Vel framme skjer det jeg ikke vil skal skje, men som har skjedd hver gang jeg har bodd på hotell i forbindelse med jobb. Hotellresepsjonisten sier: «da blir det 400 Euro for rommet, vil du betale kontant eller med kort?» Er det mulig? JEG skal ikke betale noenting, det er jobben som skal betale. Når alt ble fakturert på forhånd trodde jeg virkelig at alt var ordnet, men den gang ei. Det måtte ikke betales før ved utsjekk, så nå må jeg få ordnet det med jobben før onsdag. Og de fakturerte ikke utenfor Finland, så det ender vel opp med at jeg må legge ut. Grr.. men så gladnyheten: Jeg har fått suite! :) Nå har jeg akkurat kommet på hotellrommet, skal på en teknisk omvisning i regi av kongressen etterpå. Kiitos!
Et par timer senere: avtalte å møte Torkild (en av de andre i styret) for å dra på den tekniske omvisningen. Vi skulle møtes på centralbanestationen. I følge hotellresepsjonisten var det bare å ta trikk 7B rett ned til sentrum. På holdeplassen begynner en eldre dame å snakke til meg på finsk, en ung gutt satt ved siden av henne. Så jeg sier på engelsk at jeg ikke forstår finsk, men så begynner den unge gutten å oversette hva hun sier til meg. Hun lurer på om jeg ikke får vondt i bena av å gå med sandaler...? Jeg tenkte at: det var jo også noe å spørre en vilt fremmed person om... Selv hadde hun på seg raggsokker og fjellstøvler og det var ca 25 grader ute... Samtalen gikk ikke så mye lenger, og trikken kom også. Trikkesjåføren var snill å rope til meg bak i trikken at jeg skulle av på neste stasjon. Følte meg som en skikkelig utlending. Vel ned i sentrum, ringer jeg Torkild og sier at jeg er fremme. Han hadde imidlertid tatt t-banen et sted i mellomtiden, og når jeg spør hvor han skal, sier han: "Pasila." Hæ? Jeg bor jo på Pasila!! Altså hadde jeg tatt trikken ned til byen når jeg bodde på det stedet vi skulle møtes. Det var velanvendte 2 euro gitt! Så jeg tok trikken opp til Pasila igjen, og ringte Torkild, men da hadde han hoppet på feil tog og var på vei ut til et sted utenfor sentrum, toget hans hadde stoppet og det var ingen andre enn han på hele toget. Så nå sitter jeg på hotellrommet igjen... Tror jeg holder meg her..
En liten høneblund senere ble jeg vekket av yrende liv på mobilen; Kristian med følge lurte på om vi skulle møtes på togstasjonen før middag, Torkild lurte på om alle skulle møtes og hvor, og Maria lurte på hvor hun og Sigrid skulle møte oss i sentrum. Jeg fikk stablet meg på bena og strente bort til togstasjonen. Ikke lenge etter var vi alle samlet i sentrum, og så gikk vi på Memphis bar og spiste god mat. En ny vri på "noe ekstra" til kvitteringen etter maten: en liten pose med gummibjørner. Vanligvis får man kanskje en liten drink, en sjokolade eller lignende. Men ikke i Finland, her får man complimentary gummybears! Så var vi på Belge, en veldig koselig belgisk ølpub. Den hyggelige finske bartenderen hadde blåveis og oppskrapede albuer. Vi får håpe det ikke var en yrkesskade. En liten taxitur senere var vi tilbake på hotellet rundt 23.30. Semoni saatana kivvi kassa! Eller natta som det heter på norsk ;)