06 July 2008

Home sweet home!

Vi stod opp kl 04 igår natt/idag tidlig for å kjøre avgårde fra Hotel Relax i Delhi til flyplassen. Vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen greit, og satte oss ned ved gaten for å vente på å få gå ombord i flyet. Jeg ante fred og ingen fare, da en flyplassansatt dame kom å sa til meg at jeg måtte bli med henne for de hadde funnet noe mistenkelig i bagasjen min. Så jeg måtte bli med ned i underetasjen på flyplassen, inn i et lukket rom med ca 15 uniformerte, indiske menn som beordret meg å åpne reisesekken min. "hvor har du vært, hvem har pakken baggasjen din, har noen andre hatt tilgang til baggasjen min uten at jeg har overvåket den?" Slike spørsmål haglet fra en av de indiske vaktene med strenge øyne. Gruppen av menn diskuterte seg i mellom mens jeg dro opp klær og eiendeler fra sekken. Plutselig hørte jeg ordet "narcotics expert" i ordstrømmen av hindiske setninger. De trodde jeg smuglet narkotika! Og da han sa at de hadde sett på scanningen at jeg hadde 2 store flasker i sekken, forsto jeg plutselig hva de reagerte sånn på. Jeg pleier å ta med meg sand fra strender når jeg er på reise, og så har jeg det i glassboller hjemme som minne om stedene i verden jeg har besøkt. I sekken hadde jeg 2 store vannflasker som jeg hadde fylt med sand fra bl.a. Nubradalen der vi red på kameler i sanddynene. De trodde sannsynligvis at sanden min var et storbeslag av kokain eller noe sånt. Så jeg dro opp flaskene og sa: "it's just sand! It's sand!" mens jeg smilte så uskyldig og overbevisende jeg kunne. De indiske tollerne og vaktene så på meg med en blanding av vantro forbløffelse og småhånlig overlegenhet. "Sand??" Jeg kunne se at de tenkte: "hun er kanskje ingen narkotikasmugler, men hun må jo være litt tjukk i hue som tar med seg sand hjem fra India til Norge. Dumme turist!" De skrudde opp flasken med sand, luktet på den, scannet den, ristet litt på den og klødde seg i hodet, og tilslutt brøt de opp i oppgitte smil, og sa at jeg kunne pakke sammen og gå. Sanden fikk jeg også ta med meg. Litt skjelven gikk jeg opp til de andre jeg reiste sammen med og satte meg ned for å vente på at gate'n skulle åpne. Ca 9 timer senere var vi på Heathrow, hvor vi hadde et par timer til å vandre rundt og shoppe litt. Så fløy vi til Oslo. Home sweet home! Så utrolig deilig å puste normalt! Klokka gikk litt i surr i hodet (-3 timer + 1 time Delhi-London-Oslo), og vi har nå vært på vei hjem i nesten ett døgn. Natti natt!

1 comment:

Emma said...

Hahaha! Vilken fantastisk beskrivelse, du måste ha verit på helspänn hela tiden där under flyget. Och vem mer än hundar vistas där?

Skönt att ni tog er safe home.

Nästa resa: Stockholm.