Just got inked! :)

Etter mange års lyst til å ta en ny tatovering skjedde det endelig! :) Etter å ha sett igjennom hundrevis av bilder på nett, fant jeg plutselig motivet jeg ville ha: en japansk geisha! Har for så vidt tenkt på dette motivet før, men har aldri funnet en jeg virkelig likte. Jeg ringte ned til Oslo ink mens jeg satt på jobb på onsdag og fikk booket en time til konsultasjon samme kveld. Man skulle tro jeg skulle på jobbintervju eller noe sånt, så mange sommerfugler fløy inn i hverandre i magen mens jeg gikk den korte veien nedover Bogstadveien til Parkveien. Der fikk jeg møte Claudio fra Italia som visstnok var god på geishaer :) Han lyttet til mine ønsker, kom med noen forslag (på sjarmerende dårlig engelsk) og tegnet mens vi snakket. Han gikk for å sjekke hva han hadde av ledig tid, for han skulle reise tilbake til Italia uka etter, og vips! så hadde jeg time til tatovering dagen etter...! Hanne kom også en tur bort til Oslo ink for hun kjenner Christian som driver stedet, og vips! (igjen) så hadde hun time dagen etter også! Døgnet mellom konsultasjonstimen og timen til tatovering dagen etter sneglet seg avgårde, men rett etter jobb dro jeg og Hanne først en tur på Bit og kjøpte litt mat, og så hastet vi ned til Oslo ink. Hanne skulle tatoveres først siden hennes var mindre enn min, og idet nåla traff ryggen hennes kunne jeg huske hvor vondt det egentlig er å tatoveres. Smerteterskel er individuelt, og mange syns ikke å tatoveres gjør vondt, men det er ikke spesielt behagelig, det kan jeg bare si... Det var også en ganske stor kar som ble tatovert samtidig med meg og han syns ikke det var spesielt deilig. Så det så! Etter Hannes lizard Lasse var ferdig, og litt venting og tegning og venting og tegning senere, var det endelig min tur.

Det gikk veldig greit den første timen mens Claudio tatoverte omrisset, og etter en liten røykepause var jeg klar til å fortsette. Jeg lå på en benk med hull til hodet så jeg kunne se at det med jevne mellomrom kom folk bort for å se fordi jeg så føttene deres på gulvet ved siden av benken. Hanne var en super cheer leader og tok bilder :) Men etter 1t 40 minutter begynte det å bli ulidelig vondt å tatovere midt oppå ryggvirvlene. Til da hadde jeg ligget å snakka med Hanne, men først ble smilet borte og så klarte jeg ikke å føre samtalen lenger. Endelig sa Claudio at 2 timer var nok den dagen, og det var ikke et sekund for tidlig for min del... men duh, så fornøyd jeg er! :) 25. juni skal jeg tilbake for fargelegging.