Etter en natt med hosting sovnet jeg rundt halv syv om morgenen. Når klokka ringte like etterpå orket jeg ikke å stå opp, sov gjennom morgenmeditasjonen og sto opp til frokost. Rett etter frokost startet dagens fulle program. Først en tur til et senter der de ba for Dalai Lama's lange liv.
Eiendommen rundt husene var en gigantisk gresslette hvor de hadde såkalte "frie sauer," altså sauer kjøpt med senterets donasjonspenger for å unngå at de blir slaktet og at de kan leve ut sine liv på en fredelig slette med god tilgang på mat og annen sauekomfort. Vi fikk se Dalai Lamas indre gemakker (han hadde en liten residens på eiendommen med stue, soverom, bad), og en liten Buddhastuatue som visstnok hadde grodd fram en tann helt av seg selv. Og ganske riktig hadde statuen tilsynelatende lukket munn der en hvit "utstikker" (tannen) syntes mellom leppene.
Under svalende 2nd hand indiske krigsfallskjermer fikk vi servert tibetansk smørte (smaker litt som tursuppe/buljong) og kaker mens vi hilste på en 84 år gammel munk som har viet 35 år av sitt liv til å hjelpe Tibet etter at han selv flyttet derfra i 1959. Ferden gikk så videre til et nonnekloster. Fra den stekende høylandssolen ute, fikk vi sitte inne å se på nonnenes bønnesang mens vi ble servert Fanta og Cola. Bare sånne enkle ting for å gjøre ære på sine gjester, syns jeg sier mye om dem som mennesker. Vi var tross alt langt ute i ødemarken.
Neste stopp var Shey Palace som ble bygget for mer enn 500 år siden og ble brukt av den daværende kongen, før det ble tildelt en av hans sønner. Inne i palassets gompa fantes en gigantisk, gullmalt Buddhastatue, den største i Ladakh. Så ble vi tatt med til TCV - Tibetan Childrens Village, der barn av tibetanske flyktninger og nomader bodde og gikk på skole. Barna var kjempesøte i små skoleuniformer. Spesielt morsomt syns de det var når man tok bilde av dem og vist dem bildet på kameraskjermen etterpå. Jeg og Rune tok oss en tur på idrettsbanen i
den smeltende heten og spilte litt basket med barna som tilskuere. Det var kanskje litt i overkant eplekjekt i den høyden, for jeg ble ganske sliten etterpå. Etter lunsj på hotellet kjørte vi langt ut på landsbygda i overveldende panorame fjellkjedeomgivelser til Stok tempelet, der vi fikk se kongen og dronningens kronjuveler og bilder av den kongelige familie. Vi fikk også kjøpt håndlagede smykker og Rune fikk hellige tabletter av en lama. På vei bort til Spituk tempelet stoppet vi langs veien der vi kunne se tempelet i det fjerne mot den massive fjellkjeden under ettermiddagssol. Det var en fantastisk utsikt bare fra veikanten, med fjell så langt øye kunne se i begge retninger, knallblå himmel, sol med enkelte snøhvite skyer, sandlandskap med innslag av friske, grønne trær, busker og gress på kryss og tvers. Litt senere kom vi fram til Spituk, et tempel bygget inn i fjellsiden med noen fantastiske veggmalerier, og med en utsikt fra toppen utover hele Leh og landskapet rundt. Vi fikk imidlertid egentlig ikke lov å ta bilder av landskapet på den ene siden fordi flyplassen og militære anlegg med bevæpnede vakter i patruljebiler da hadde kommet med på bildet (slikt er det ikke lov å ta bilde av), men det fikk jeg selvfølgelig vite etter at jeg hadde tatt bilde ;) I den sterke vinden blafret det hundrevis av tibetanske bønneflagg (Lung Ta = vindhester) i alle regnbuens farger.
Eiendommen rundt husene var en gigantisk gresslette hvor de hadde såkalte "frie sauer," altså sauer kjøpt med senterets donasjonspenger for å unngå at de blir slaktet og at de kan leve ut sine liv på en fredelig slette med god tilgang på mat og annen sauekomfort. Vi fikk se Dalai Lamas indre gemakker (han hadde en liten residens på eiendommen med stue, soverom, bad), og en liten Buddhastuatue som visstnok hadde grodd fram en tann helt av seg selv. Og ganske riktig hadde statuen tilsynelatende lukket munn der en hvit "utstikker" (tannen) syntes mellom leppene. 
Under svalende 2nd hand indiske krigsfallskjermer fikk vi servert tibetansk smørte (smaker litt som tursuppe/buljong) og kaker mens vi hilste på en 84 år gammel munk som har viet 35 år av sitt liv til å hjelpe Tibet etter at han selv flyttet derfra i 1959. Ferden gikk så videre til et nonnekloster. Fra den stekende høylandssolen ute, fikk vi sitte inne å se på nonnenes bønnesang mens vi ble servert Fanta og Cola. Bare sånne enkle ting for å gjøre ære på sine gjester, syns jeg sier mye om dem som mennesker. Vi var tross alt langt ute i ødemarken. Neste stopp var Shey Palace som ble bygget for mer enn 500 år siden og ble brukt av den daværende kongen, før det ble tildelt en av hans sønner. Inne i palassets gompa fantes en gigantisk, gullmalt Buddhastatue, den største i Ladakh. Så ble vi tatt med til TCV - Tibetan Childrens Village, der barn av tibetanske flyktninger og nomader bodde og gikk på skole. Barna var kjempesøte i små skoleuniformer. Spesielt morsomt syns de det var når man tok bilde av dem og vist dem bildet på kameraskjermen etterpå. Jeg og Rune tok oss en tur på idrettsbanen i 
den smeltende heten og spilte litt basket med barna som tilskuere. Det var kanskje litt i overkant eplekjekt i den høyden, for jeg ble ganske sliten etterpå. Etter lunsj på hotellet kjørte vi langt ut på landsbygda i overveldende panorame fjellkjedeomgivelser til Stok tempelet, der vi fikk se kongen og dronningens kronjuveler og bilder av den kongelige familie. Vi fikk også kjøpt håndlagede smykker og Rune fikk hellige tabletter av en lama. På vei bort til Spituk tempelet stoppet vi langs veien der vi kunne se tempelet i det fjerne mot den massive fjellkjeden under ettermiddagssol. Det var en fantastisk utsikt bare fra veikanten, med fjell så langt øye kunne se i begge retninger, knallblå himmel, sol med enkelte snøhvite skyer, sandlandskap med innslag av friske, grønne trær, busker og gress på kryss og tvers. Litt senere kom vi fram til Spituk, et tempel bygget inn i fjellsiden med noen fantastiske veggmalerier, og med en utsikt fra toppen utover hele Leh og landskapet rundt. Vi fikk imidlertid egentlig ikke lov å ta bilder av landskapet på den ene siden fordi flyplassen og militære anlegg med bevæpnede vakter i patruljebiler da hadde kommet med på bildet (slikt er det ikke lov å ta bilde av), men det fikk jeg selvfølgelig vite etter at jeg hadde tatt bilde ;) I den sterke vinden blafret det hundrevis av tibetanske bønneflagg (Lung Ta = vindhester) i alle regnbuens farger.
No comments:
Post a Comment