Vi startet tidlig med en times meditasjon kl. 07.00, til frokosten ble servert kl. 08.00.
Klokka 10 dro vi avgårde i 7 biler (vi visste det ikke da, men vi skulle komme til å tilbringe en stor del av ferien i disse nummererte bilene) til et kloster oppå en fjelltopp, med utsikt over hele Leh. Klosteret ble bygget da Leh het Lhe, og var et viktig handelsknutepunkt langs silkeruten. Under oss kunne vi se Lehs ørkengolfbane, womens assosiation, militærkomplekser, masse små, hvite stupaer (ser ut som miniatyrtempler, men er i praksis gravstener),
Leh Palace (som vi egentlig skulle besøke den dagen, men som guiden mente ikke var så spennende fordi det var under restaurering), idrettsarenaer, japanske feriehus (japanere har bygget fredsstupaen i Leh) og byens mange hustak forøvrig. Så kjørte vi videre til en gompa (tempel) med flotte, gamle veggmalerier og en drøss med vakre statuer. Så dro vi tilbake til hotellet for å spise lunsj.
Etter lunsj kjørte vi til den andre siden av dalen og fikk se den vakre fredsstupaen bygget av japaner. Helt utrolig flott dekorert utenpå. Så dro vi inn til Leh Sentrum og så tempelet der alle de forskjellige buddhistiske trosretningene var representert. Så fikk vi halvannen time fri til å gå rundt i sendtrum, som vi brukte på et marked hvor vi kjøpte oss bønne kjeder og tibetanske syngeboller. Vi fikk også tatt oss en tur innom en internett café for å gi omverdenen et lite livstegn. Da vi gikk ut derfra kjente jeg plutselig noe som hang i buksa mi. Det en en liten, mager, utrolig møkkete indisk jente på kanskje 5 år
som tigget etter penger. Da jeg ble nødt til å rive meg løs fra henne kom mora og skrek og bar seg mens hun pekte på munnen - tydelig sulten. Litt uvant med å ha fattigdom så nære og synet av ryggen til Rune som forsvant lenger og lenger bortover fortauet, gjorde at jeg følte meg litt motløs. Jeg husker at jeg tenkte: "her må jeg ikke stoppe opp, for da kommer jeg ikke videre..." Den lille jenta løp etter meg, tydelig på kommando fra moren som jeg kunne høre rope bak meg: "please, please!!" Det var ganske hjerteskjærende, men det føltes kalkulert på en måte og vi var nødt til å gå videre. Jeg var nødt til å kjøpe meg en langbukse, og jeg rakk akkurat å smette inn i en fortausbutikk og kjøpe meg et par tynne bukser til 175 rupies (ca 20 kr), før vi ble kjørt tilbake til hotellet. På hotellet unnet jeg meg en ordentlig luksus - en varm dusj. Herlig!
Klokka 10 dro vi avgårde i 7 biler (vi visste det ikke da, men vi skulle komme til å tilbringe en stor del av ferien i disse nummererte bilene) til et kloster oppå en fjelltopp, med utsikt over hele Leh. Klosteret ble bygget da Leh het Lhe, og var et viktig handelsknutepunkt langs silkeruten. Under oss kunne vi se Lehs ørkengolfbane, womens assosiation, militærkomplekser, masse små, hvite stupaer (ser ut som miniatyrtempler, men er i praksis gravstener), 
Leh Palace (som vi egentlig skulle besøke den dagen, men som guiden mente ikke var så spennende fordi det var under restaurering), idrettsarenaer, japanske feriehus (japanere har bygget fredsstupaen i Leh) og byens mange hustak forøvrig. Så kjørte vi videre til en gompa (tempel) med flotte, gamle veggmalerier og en drøss med vakre statuer. Så dro vi tilbake til hotellet for å spise lunsj. 
Etter lunsj kjørte vi til den andre siden av dalen og fikk se den vakre fredsstupaen bygget av japaner. Helt utrolig flott dekorert utenpå. Så dro vi inn til Leh Sentrum og så tempelet der alle de forskjellige buddhistiske trosretningene var representert. Så fikk vi halvannen time fri til å gå rundt i sendtrum, som vi brukte på et marked hvor vi kjøpte oss bønne kjeder og tibetanske syngeboller. Vi fikk også tatt oss en tur innom en internett café for å gi omverdenen et lite livstegn. Da vi gikk ut derfra kjente jeg plutselig noe som hang i buksa mi. Det en en liten, mager, utrolig møkkete indisk jente på kanskje 5 år 
som tigget etter penger. Da jeg ble nødt til å rive meg løs fra henne kom mora og skrek og bar seg mens hun pekte på munnen - tydelig sulten. Litt uvant med å ha fattigdom så nære og synet av ryggen til Rune som forsvant lenger og lenger bortover fortauet, gjorde at jeg følte meg litt motløs. Jeg husker at jeg tenkte: "her må jeg ikke stoppe opp, for da kommer jeg ikke videre..." Den lille jenta løp etter meg, tydelig på kommando fra moren som jeg kunne høre rope bak meg: "please, please!!" Det var ganske hjerteskjærende, men det føltes kalkulert på en måte og vi var nødt til å gå videre. Jeg var nødt til å kjøpe meg en langbukse, og jeg rakk akkurat å smette inn i en fortausbutikk og kjøpe meg et par tynne bukser til 175 rupies (ca 20 kr), før vi ble kjørt tilbake til hotellet. På hotellet unnet jeg meg en ordentlig luksus - en varm dusj. Herlig!
No comments:
Post a Comment